Er det dumt å dele folk etter bostedet? Jeg vilel tro det er det, men det viste seg at i verdenen finnes det store kulturelle forskjeller som innebærer mye forskjellig: hvordan man oppfører seg mot andre, hvordan oppfatter man sitt eget og det andre kjønnet, hva er romantisk og hva ikke, hvorfor man skal inngå et forhold eller ekteskap osv. Dype, psykologiske prosessene er innskrevet inn i hjernene våre, og noen ganger er det vanskelig å gjøre annet en vi har vennet oss til å gjøre.
Det er totalt idiotisk å dele menn i «svenske», eller «tyrkiske» osv. Det er ikke nasjoner som danner folk, folk danner nasjoner, og jeg har merket mer regionale enn nasjonale forskjeller. La meg forklare hvordan jeg utførte forskningen min.
Jeg reiser mye rundt, men jeg kan ikke være alle steder mye tid, må jobbe og alt. Men jeg har flørtet mye på nettet, som de fleste moderne folk gjør. Noen datingnettsteder som www.flirtfair.no er ganske internasjonale og da er man mange forskjeller. Jeg skulle reise i Italia en gang og lekte litt med flirtfair. Det første jeg merket på siden, som var litt iøynefallende er utseende, selvfølgelig. Ikke at jeg visste det før men ikke alle italienere er svarthårete med brunt solet hud – det er mange med lyst hår og blå øyne også. Men det som skiller dem fra skandinavere er måten dere går og oppholder seg rundt andre folk. Nordmen liker å vise at de har et pent hus, et pent bil og fine klær, men italienere har utviklet en rekke teknikker for å vise fram de sexuelle kreftene sine uten at ed faktisk gjør noe seksuelt. Måten de beveger kroppen sin er tilegnet for å framheve de mannlige kroppsdelene som skuldrene, overarmen, lysken. Måten de smiler på eller ser på deg sier «jeg skal knulle deg». De bruker kroppen sin for å gjøre deg tent. Det er kjempeviktig med å posere for dem!
Men i profilene på flirtfair er de også ganske forskjellige. Italienere bruker for eksempel ganske lengre tekster om hva de VIL. Eller, for å være helt presis, hva de IKKE vil. Våre egne norske skriver stortsett om seg selv og hva de liker, hva de pleier, og så en eller (absolutt maksimum) to setninger om hva de leter etter. Det kan virke veldig frekk for en skandinaver at folk sier hva de egentlig tenker, men er det ikke bare den grusomme sannheten? Som for eksempel «Jeg skal ikke svare på meldinger fra tykke damer, dere behøver ikke engang ta kontakt!». I denne konkuransen mellom nordmenn og italienere er jeg nødt til å stemme for italienere. Det blir uhyre irriterende når folk på flirtfair later som om de er den jævle moder teresa på profilene sine, og når du sender melding så får man plutselig «vekk fra meg» meldinger! Forresten er italenere kjekkere…
Men i Russland hersker det en merkelig type hykleri, ligner litt på den skandinaviske, men i hvert fall forskjellig. Folk på flirtfair er i stand til å kreve knulletreff fra deg, men samtidig tilby ikke noe i gjengjeld. Og du tenker, ok felles nytte, det går nok bra… men når de flørter live, er de forberedt til å sende opp til ti drikker til deg uten at de tar kontakt med deg. Oppførselen er da litt possesiv og de tror de har «kjøpt» oppmerksomheten din. Og en av dem sa til og med til meg at «alit har en pris», som er litt sant… Men på nettet er du behandlet helt annerledes, nesten som en prostituert! Her må skandinavere få stammen min i konkuransen mer russere.