Er det merkelig at jeg foretrekker tynne folk til lubne, selv om jeg er litt lubben selv? Ikke at jeg liker bare folk som ser ut på en eller annen måte, jeg er ingen utseendenazist. Men jeg er rett og slett gald i tynnere (ikke altfor tynne) menn, og nå begynte jeg å tenke om jeg er påvirket av media elelr ikke.
Når vi snakker om kvinnelige skjønnhetsidealer i dag, er det iøynefallende at de er ganske syke. Alle som har hatt noen opplæring i medisin eller biologi (jeg studerer biologi) vet at kvinner har tendensen til å legge på seg etter 30årene, og spesielt etter at menstruasjonen stopper. Å tvinge kvinner til å bli tynne etter hver betyr egentlig at samfunnets press gjør dem syke. Derfor er jeg stolt av de runde bitene av kroppen min 🙂
Med men er det litt forskjellig. Gjennom historien har styrke vært knyttet med mannlige skjønnhetsidealer. Styrken er sunn, jo sterkere man er, jo bedre overlever man. Men tykke folk var engang sexy de også – for det betød jo at de er litt rikere og at de har mer enn nok å spise! Som er sunt til en viss grad. Men i dag er ekstremt muskuløse men også en ideal, og det er merkelig å ha idealer som er menn som lever halvparten av livet sitt på treningsstudioene og ikke har reel styrke, fått fra sprot og å kjempe, men bare gymutformede muskler.
